Det er ikke kunsthistoriekunnskaper eller fantasi som er nøkkelen til bildene, men i stor grad en innføring og forståelse av Siri Bjerkes billedspråk og billedverden.
To elementer er viktige å forholde seg til: Hennes egen konkrete tilstedeværelse i bildene, samt de billedelementer som forteller noe om en fremtid.
Hennes egen tilstedeværelse kan ha mange utrykksformer, fra en krum kroppslignende
linje, til noe som lett tolkes som et ansikt.
Hva vil hun så med tilstedeværelsen?"
Denne kan ha mange årsaker, fra det å gi bildet en identitet, til det å hele
tiden overvåke handlingsforløpet og til og med beskuerens tolkning. Kanskje et ønske
om å aldri slippe bildet helt fra seg, men for alltid være en del av det.
Jeg tror også at Siri Bjerke har et ønske om å være den som i selve billeduttrykket
også kommer med de utsagn som har med fremtiden å gjøre. Det er ikke dermed sagt
at hun dermed tiltror seg en rett til forutsigelser, men heller peke på noe som
for henne står som et opplagt handlingsforløp, hvor vi kanskje bare befinner
oss i begynnelsesfasen.